Det er ulike oppfatninger og definisjoner av flerkulturell og entreprenørskap. Det resulterer også i ulike oppfatninger om definisjonen av flerkulturelt entreprenørskap. Flerkulturelt, etnisk og immigrantentreprenørskap blir også brukt om hverandre. Waldinger et al. (1990) definerer etnisk entreprenørskap som virksomheter eid av innvandrere. De understreker at en entreprenør er en økonomisk gründer. Videre hevder Vinogradov (2008) at en immigrantentreprenør er, i norsk kontekst, en person som er født utenfor Norge og har utenlandske foreldre, og som eier en virksomhet. Ljunggren et al. (2012) hevder at i internasjonal litteratur skiller man vanligvis mellom begrepene etniske entreprenører, etniske minoritetsentreprenører og innvandrerentreprenører. De påpeker at etnisitet defineres av informanten selv og henviser til en viss etnisk gruppe uansett landbakgrunn. Ljunggren et al. (2012) understreker at det er problematisk å omtale innvandrere som en gruppe da innvandrere er heterogene. Dette vil si at innvandrere har ulik opprinnelse, oppvekst, kjønn og migrasjonshistorier ifølge NSFV (2017). Det samme er innvandreretablerere ifølge Ljunggren et al. (2012). De har, på samme måte som nordmenn, ulikt utgangspunkt for å starte bedrifter (Ljunggren et al., 2012).

Her definerer vi flerkulturelt entreprenørskap som en virksomhet som drives av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Altså benyttes en noe utvidet definisjon av begrepet flerkulturell. Siden fokuset er rettet mot at virksomheten skal være verdiskapende, påføres det ikke noe særskilt krav om at virksomheten skal være innovativ.